Fysisk aktivitet, variert og fantasirik bruk av sansene og mye sosial samhandling preger steinerskolenes pedagogiske grep de første barneskoleårene. Barn skal undersøke, oppdage, leke, arbeide og lære med hele kroppen og sammen med andre. I denne likningen vil skjermbruk virke kontraproduktivt, ettersom den utelukker blikkontakt med andre mennesker, reduserer samhandlingsflaten til fingertuppen og som regel fører til stillesitting.

Allsidig utvikling

Barn er naturlig aktive, nysgjerrige, oppsøkende og deltagende. I steinerskolen arbeider vi ut fra ideen om at bevegelse er avgjørende i mange læringsprosesser, og at alle typer sansning er stimulerende for å skape, befeste og videreutvikle kroppens og hjernens ferdigheter. Vi vet hvor viktig andre mennesker er for menneskelig utvikling, for psykisk helse, for opplevelsen av mening og glede, og derfor organiserer vi undervisningen rundt menneskemøter og samhandling. Slik blir faglige aktiviteter i skolen midler til at vi kan komme hverandre nærmere, at vi kan se andre, speile oss selv i andre og utvikle både selvtillit, selvfølelse og empati. Vi skal dannes til mer enn kunnskap.

Håndfast læring

Det beste utgangspunktet for læring oppstår i samhandling med andre mennesker og med en håndgripelig virkelighet. I steinerskolen skal barn håndtere verdens fenomener direkte: Tegning, maling, spikking, snekring, strikking, håndsøm, skjæring, vasking og baking – allmenn kroppskontroll og finmotorikk kommer ikke av seg selv, mestringsfølelse, selvstendighet og trygghet bygges dag etter dag. Vår lærebokfrie undervisning innebærer at læreren formidler fagstoff gjennom egen bearbeidelse, og elevene får gjøre egenhendige erfaringer og bearbeide emnene både praktisk, kunstnerisk og teoretisk. Vi involverer hender, hjerte og hode gjennom meningsskapende og fantasirike erfaringer. Vi tror vi dermed skaper opplevelse av mestring og mening, glede og eierskap, allsidige ferdigheter og helhetlig kunnskap. Barn skal kjenne trygghet overfor nye utfordringer og kunne møte dem med en positiv og problemløsende innstilling.

IKT er lett når du er klar for det

IKT introduseres i steinerskolene først mot slutten av mellomtrinnet, og da som digitale hjelpemidler til tekst- og bildebehandling, innhenting av informasjon og bearbeidelse og fremstilling av fagstoff. Slik er det også med kalkulatoren, den tas ikke i bruk før elevene behersker matematikken med egen tankekraft. Gjennom ungdomstrinnet fordypes digitale ferdigheter videre og inkluderer forståelsen av maskiner og programmers virkemåte. Og fordi våre elever har utviklet sin konsentrasjonsevne, kan samhandle med andre, kan lese og skrive lange tekster, står på egne ben og kan håndtere verdens fenomener med hode, hjerte og hånd, kan de lett tilegne seg ferdigheter innen IKT slik at de kan bruke disse nyttige redskapene til det de egner seg til. De løser nemlig ikke alle problemer, og kunsten er å vite nok om verden og andre metoder til at du kan velge riktig redskap.

Barns hverdag krever ikke IKT-ferdigheter, men barns utviklingsbehov krever varierte møter med andre og verden. Vi vil gjøre tingene i riktig rekkefølge og skape et godt grunnlag for å kunne mestre verden – også IKT – derfor venter vi med skjerm.