Dypest sett ønsker vi mennesker å bli sett for den vi er, og slik er det en naturlig forutsetning for god læring og trivsel i skolen. I steinerpedagogikken står individet i sentrum, og alle elevene har en uvurderlig plass både i skolen og i verden. Dette innebærer en streben etter at barnet ikke bare skal rommes i skolehverdagen, men også få muligheten til å oppdage sin kjerne og bli sterk og trygg i seg selv.
Jeg begynte som lærer ved Steinerskolen på Skjold i 2005, på skolens helsepedagogiske videregående trinn. Siden da har jeg arbeidet sosialterapeutisk med ungdommene på dette trinnet, hovedsaklig gjennom musikkfaget. Jeg var ung da jeg begynte, og jeg veldig glad for at jeg fikk denne tilliten så tidlig. Jeg opplever at jeg har vokst inn i steinerpedagogikken og undervisningen sammen med elevene. Jeg gikk på Steinerskolen på Paradisskolen i oppveksten, og det har vært enormt berikende å få «oppdage» min egen skolegang gjennom studier på Steinerhøyskolen og min egen pedagogiske praksis.
Steinerskolens pedagogikk gir store rom til at den enkelte kan få sin plass, fordi lærere står svært fritt til å forme undervisningen og skoledagen. Skolemiljøet er nært og oversiktlig, og elever og lærere kan knytte trygge relasjoner som varer gjennom hele skoletiden. Lærere kan spille en enormt stor rolle i barns liv, både som omsorgsperson, som faglig autoritet, kunstnerisk inspirator og veileder i livet. I Steinerskolen ønsker vi å gi tid og rom for at relasjonen mellom lærer og elev kan få utvikle seg til alt dette. Gjennom å bestrebe seg i å se hver enkelt, kan læreren bære et stort ansvar i å skape mulighetene for dette med alle barn.
Noen elever har behov som forutsetter en tilrettelegging utover det den ordinære skoledagen kan favne om. Det har blitt sagt at steinerpedagogikk i realiteten er spesialpedagogikk, fordi den alltid tilstreber å møte og utfordre individet der det er. Vi ser at mange elever som har hatt vansker med å finne sin plass i skolen, faller bedre til ro i et skolemiljø som er fritt for prøver, karakterer og andre former for prestasjonsbasert metodikk, som ofte kan gjøre vondt verre.
Det er i møtet mellom lærer og elev at pedagogikken oppstår, og når formen må endres skaper det grobunn for å tenke nytt. Dette er ikke en løsning eller et kompromiss, dette er steinerpedagogikkens styrke og potensial.
I et barns møte med verdens skjønnhet og fylde finnes det ikke vinnere og tapere. Alle mennesker må få sjansen til å bli seg selv mest mulig, og gjennom de mange forskjellige måtene å bearbeide stoffet på og mange måter å utforme en skole på, vil pedagogikken legge til rette for at den enkelte finner sin måte å forbinde seg med faget, verden — og seg selv. Mennesker er allsidige, og det må også skolen være.