Vår skolehage er derimot så konkret og praktisk at de fleste forstår med en gang hvorfor vi har den. Det helt konkrete og praktiske er viktig, som en lege forklarte for meg en gang. Vi vet jo ikke hva slags samfunn den neste generasjon skal måtte forholde seg til, samfunnet endrer seg så raskt at det er umulig å gi dem en skreddersydd utdannelse. Men er man trygg på seg selv og på denne praktiske og konkrete verdenen rundt seg så vil man klare seg og løse utfordringer livet vil by på. Derfor fryder det meg å se barn lære å strikke for eksempel, ikke fordi de skal strikke alle sine klær selv fra nå av, men fordi de vil forstå en genser når de ser en.

Men er en hage egentlig forståelig? Hvem kan forstå våren? Et frø som spirer? Bienes dans? Gåsens retningssans? Meitemarken som slår knute på seg? Høstens fargespill? En flik av forståelsen kommer kanskje senere, i naturvitenskapelige universitetsstudier når man analyserer fenomenene. På Øverland oppstår heller forundring, ærefrykt av og til, mye glede, kreativitet og oppdagelsestrang. Utallige barn har funnet utallige pinner som fikk en spesiell betydning for dem der og da.

Det som skjer da er at det oppstår forbindelser. Vi forbinder oss med verdenen rundt oss, med naturfenomenene, og vi ser at de gjentar seg hvert år. Arbeidet i skolehagen handler derfor i stor grad om å hjelpe barna til å utvikle denne sansen for forbindelse. De vil mer og mer oppleve at de selv er en del av helheten. Det vil skape grunnlaget for at de senere kan ta gode valg for å ivareta denne helheten, livets grunnlag.

Jolien Perotti er skolehagelærer på Øverland gård, Steinerskolen i Bærum og Rudolf Steinerskolen i Oslo